Lille speil på veggen der, går det an å gå på date med en refleksbamse i jakkekragen?

Det går an, men det ser ikke ut. Tenkte Siri Urdal Bakke og Lisa Østvedt Gustafsson. Den tanken ble starten på historien om Morild, moteplagg med refleks.

– Morild-plagg skal være varme og elegante, og så skal de ha denne praktiske refleksen i stoffet. Morild skal være prikken over i-en. Det er plagg som understreker at du har god smak og bryr deg om hvordan du ser ut, sier Siri Urdal Bakke.

Høstens Morild-kolleksjon består av luer, skjerf, skinnhansker og pannebånd. Alle med den etter hvert så berømte refleksen som lyser i mørket.

Gründerne Lisa Østvedt Gustafsson og Bakke Urdal møttes som studenter på linjen teknologi og design ved Universitetet i Agder i 2009-10. Året etter etablerte de Morild Norway AS. Og nå går ingen av dem med bamserefleks eller refleksen med logoen til lokalbanken lenger, enten de skal på date eller bare på butikken.

En lys idé

– Det må gå an å være elegant og velkledd også med refleks. Det var forretningsideen vår, sier Østvedt Gustafsson.

De første Morild-luene så dagens lys da studentene leverte prosjektoppgaven på universitetet. De strikket to luer og ett skjerf med lammeull og reflekstråd. Den lyse ideen var å skjule reflekstråden mellom ulltrådene. På den måten kunne de lage vakre luer som både varmet og reflekterte lys.

– Vi har aldri ønsket store flater med refleks, det er ikke fint. Vi vil ha tynne reflekstråder her og der som ikke vises før det blir mørkt og det faller lys på plaggene, sier Urdal Bakke.

 

Opplæring av fabrikker

Til å begynne med hadde de ikke planer om at prosjektoppgaven skulle bli butikk. Men lærer og medelever mente de måtte satse.

– Vi henvendte oss både til norske og utenlandske fabrikker for å få produsert varene, men vi fikk ikke noe svar fra de norske, sier Urdal Bakke.

Det kom svar fra utlandet, men varene som fulgte med var ikke helt i tråd med den kvaliteten gründerne ønsket. Det ble sendt flere håndstrikkede prototyper fra Norge. En lilla kvinnelue kom i retur som en beige grillvott. En herrelue kom tilbake som en dukkelue. Etter fire-fem feilsendinger av den typen, fant gründerne endelig en kinesisk fabrikk som klarte å levere det de ønsket.

– Det tok lang tid før fabrikkene lærte seg å håndtere ull og reflekstråd på den måten og med den kvaliteten vi ønsket, sier Østvedt Gustafsson.

Henger i en tynn tråd

Forretningsideen til Morild henger i en tynn tråd, eller flere ganske så tynne ulltråder og reflekstråder for å være helt nøyaktig. Men i 2011 hang hele forretningen i en tynn tråd. Da gründerne endelig fant en fabrikk som kunne levere varene, ble det like godt produsert 14 500 luer med det samme. Dermed var sparepengene brukt opp og neglebitingen kunne begynne.

– Jeg husker ikke hva det kostet oss, men jeg husker form og farge på alle luene, sier Østvedt Gustafsson.

– Planen var å få luene i løpet av våren, for i august og september var det messer og salg. Vi trodde vi hadde god tid til å selge luene utover høsten, sier Urdal Bakke.

Og det hadde de. God tid. Ulempen var at luene ikke kom til avtalt tid. Ikke i august. Ikke i september. Neglebitingen fortsatte. 14 500 luer er savnet, og det kan velte Morild-eventyret før det har kommet i gang.

Elefanter og kinesere

oktober 2011, midt i lue-ventetida, er Lisa på safari i Afrika. Det er et velfortjent avbrekk mellom strikkeprøver og forsinkede forsendelser. Da ringer Siri. Kineserne har et problem med produksjonen av luene. Det er bare Lisa som kan svare på de tekniske spørsmålene, og heldigvis er det dekning på mobilen oppe ved elefantene, et godt stykke unna løvene.

Luene ankommer i desember og blir lagret i kjelleren til det som en gang var Syvertsens skobutikk i Kristiansand sentrum. Det hører med til historien om Morilds første kolleksjon at luene selger som går unna på Designernes julemesse i Kristiansand. Det er et signal om at publikum ønsker Morild-luer med reflekstråder.

Form og farge – og salg

Det hører også med til historien at det på julaften 2011 ble minst to par luer til alle i nær og fjern familie med de to gründerne. Og at det over nyttår lå altfor mange luer i kjelleren til Syvertsens skobutikk.

– Vi hadde vært for ensidig opptatt av kvalitet og produktutvikling. Vi måtte begynne å tenke på hvordan vi skulle nå fram til kundene med våre produkter, sier Urdal Bakke.

Gründerne blir ikke heltidsansatte i sitt eget firma før i 2014 og 2016, Urdal Bakke først, deretter Østvedt Gustafsson. I 2012 ble Øyvind Østvedt ansatt, mannen til Lisa Østvedt Gustafsson. Morild er nå tre ansatte, to på form og farge og en på salg og distribusjon.

 

Andre milepæler for det unge firmaet er disse:

2011: Avtale om å selge produktene hos Norway Designs i Oslo

2014: Utvider sortimentet fra strikkede luer til vevde skjerf og ponchoer

2016: Mottar Merket for god design, designbransjens fremste utmerkelse

2017: Utvider sortimentet til skinnhansker, pannebånd og helårsluer

 

Og fremdeles vil folk ha Peik og Røna, og fremdeles blir de produsert. Peik og Røna stammer fra den store bestillingen på 14 500 luer i 2011, de er de første klassikerne fra Morild.

– Det kommer flere, sier Urdal Bakke, årets mote og tidløse klassikere.

www.morildnorway.no